Endeløst du kriget på steppene
nådeløst du herjet i fjellene
du tok dine seire med storm
knuste fienden ved din hånd
oh, attila!
gjør meg til din tjener
oh, attila
ta meg til din hær
du levde i mørke
du vandret i sorg
du plyndret med stål til hest
en stolt og stridig konge
som erobret hver en borg
for så å heise fanen til fest
attila, hunnernes konge
krigenes herre, vår far
du hentet din styrke fra mørke
og på tokt med deg jeg nå drar
8. raabjørn speiler draugheimens skodde
langt…der borte i mørket
gjennom tretopper der månelys driver
langt…der borte i all tåke
inn gjennom min sjel den sorte angst river
på de mosegrodde steiner de seg viser
når nattemørket har senket seg over
ekkoene…fra deres grufulle jamring
endeløst…du kan høre
i horisonten langt vekk
skimtes den sigende skodde
horder av ild rider månelyset i flokk
ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
den iskalde snoen
har kommet
denne gang
i evig fokk